2014
På tide med en ny tur. Fant en tur som startet i New Orleans og med mellom stopp i Clarksdale, Indianola, Nashville endte i Memphis. Målet var stort sett å være tilstede på Jazz Fest i New Orleans og Memphis in may festivalen. Merkelig nok ble de første nettene tilbrakt på det hotellet vi avsluttet turen i 2012. Jazz fest er stort og det ble spilt musikk fra 12 scener. Problemer var å holde seg rolig og ikke løpe mellom scenene for å få med seg alt. Synes det var spesielt å se på de mange lokale Brass bandene. Fikk med meg Eric Clapton, Robert Plant,  Boz Scaggs og Anders Osborn for å nevne noen. Mye god mat og fin stemning. Men varmt og slitsomt. Videre dro vi til Indianola og BB King museet. Denne gangen var vi heldige med at direktøren for museet hadde nøkler til Ebony Blues Club. Så vi kjørte ned hit og vi fikk sett hvordan denne så ut. Dagen etter dro vi til Clarksdale og det berømte crossroads. Vi overnattet i et helt spesielt hotell, nemlig Shack up inn. Vil anbefale å sjekke ut dette stedet på internett. Vi fikk også sett Ground Zero blues Club og Delta Blues Museum. Neste dag startet vi med å kjøre til Leland. Her hadde de satt opp en Blues Trail plakat for Johnny Winter. Fint det ble gjort mens han levde. Var også på Highway 61 museet her. Så reiste vi til Nashville og så først et forferdelig Country Western show før vi reiste ned til Brooadway. Her ble det besøk på en rekke fine musikk barer. Fant en fin Honky-tonk bar. Neste stopp var Memphis, hvor vi selvfølgelig var på Graceland og Sun studio. Mange tilreisende på grunn av konsertene, men få på Graceland. Beal street var det derimot mange. Det var fine konserter med blant annet Dickey Betts, Ana Popovic, Chick Corea og Buddy Guy. Var også en tur på Gibson fabrikken hvor de laget ES serien. Vi bodde i fin gangavstand fra konsert området og Beal street. I det hele tatt en fin tur, men savnet vel en tur på en Mall så jeg kunne handlet litt klær. Har oppdatert reisekartet i bunnen på siden. Blå strek er 2014 ruta.


2012
D
ette var en tur som Escape travel arrangerte med Motor (NAF bladet). Usikker på Motors rolle. Turen startet i Memphis og vi var 25 personer fra Norge og en norsk guide, samt en amerikansk samt sjåfør. Vi startet (selvfølgelig) på Graceland. Ellers ble det besøk til Sun og Stax studioene. Det ble også tid til å se noen av blues clubene i Beale street. Jeg spiste en spare rib her som var så mør at den kunne spises uten å grise til fingrene. Kjøttet mer eller mindre falt av bena. Vi havnet etter hvert på BB King blues club. Fint sted, men Memphis var eneste sted på reisen hvor det ikke var trygt å ferdes nattestid over alt. Reiste videre til Nashville. Var på Grand Ole Opry. Ikke noe for meg, men greit å ha vært her. Det var også besøk på International Rock-a-Billy museum i Jackson, RCA studio, Country Music hall of fame.

Så reise vi mot Muscle shoals. På veien var vi innom Lyncburg og Jack Daniels og Florence hvor vi så på huset W.C. Handy bodde. Han regnes som bluesens stamfar av mange. I Muscle Shoals ble det besøk på Fame studio. Så reiste vi mot Greenwood. Underveis stoppet vi i Tupelo for å se huset hvor Elvis ble født og smakte på den lokale hamburgeren Elvis likte så godt. Den var relativ smakløs og lignet mest på en Mac burger. Tragisk. Greenwood er stedet Robert Johnson kommer fra. Det er også her han døde. Vi besøkte alle han 3 gravsteder. Gravsted 3 (Little Zion) regnes som det mest sannsynlige, men Rolling Sones m.m. har satt opp en gravstein på plass 2 (Payne Chapel). Det viste seg at vår lokale guide var en kjent person, så vi ble invitert til en radiostasjon for å holde tale når det skulle avdukes en minneplakat som hedret DJ`s på blues radiostasjoner. Må ikke glemme at BB starte også som det. Her fikk vi hilst på delstat guvernøren også. Mange synes at vår rundreise var interessant og det ble intervjuer med oss på radio (guiden).

På kvelden dro vi til noe meget spesielt. Det var Po Monkey`s Juke Joint. Den er kun åpen en kveld i uken, men Juke joint er de stedene hvor de fargede hørte på blues musikk. Dette stedet hadde eksistert i 50 år, og slik så det ut. Videre dro vi til BB King museet. Så satte vi kursen mot Natchez og Louisiana med besøk på et par bomulls plantasjer. Videre gikk reisen mot Baton Rauge og Lafayette. Vi var innom et par merkelige musikksteder. Det var Angelle`s Whiskey landing og Mulate`s, ellerPont Breaux`s Cajun restaurant. Se på bilde hvilke berømtheter som ha spist her. Det ble tur i sumpene hvor vi så alligatorer, ørn og mye annet. Vi besøkte også en gator farm. På Mama Redell`s Begnaud house fikk vi lære om historien og utvikling av Zydeco og cajun musikk. Etter vært havnet vi jo i New Orleans. Bourbon street er bare fantastisk. Det er masse utesteder og vanskelig å bestemme seg. De fleste hadde levende musikk og åpne vinduer, slik at man kunne både se og lytte til musikken fra gata. Stedene var som regel stapp fulle. Ville vært en tur på Preservation Hall, men de har kun åpne i 3 timer og køen var stor. Men Hurricane på Pat O`Brians var ingen skuffelse. Tok også jazz cruise med hjuldamper, men dette synes jeg var litt nedtur. Amerikanske buffer er ikke min sak, og lite jazz ble det også.

Turen var bare fantastisk. En av grunnene var reiseselskapet. Alle var meget hyggelige og innstilt på å ha det more. Vår norske guide var også meget flink. Ikke minst til å improvisere underveis. Det måtte vi. Turen var jo ikke kjørt før og tidsskjemaet stramt. Som regel sprak skjemaet vårt før lunsj. Den største grunnen var at kjøringen tok lenger tid enn antatt. I alt kjørte vi omtrent 320 mil. Et oversiktkart over ruta er lagt inn under. Det gir ihvertfall en ide.